:: Christian Wiig Bøen ::

tirsdag, mai 30, 2006

UCI-ritt allerede i år??

Etter lørdagens meget oppløftende kjøring sitter jeg i dag med valgets kval foran meg. Team Grenland Elite er nemlig kvalifisert til å kjøre ett UCI-ritt(ranking 2.5) på Ringerike i perioden 7-11 juni. Ringerike Grand Prix er navnet på rittet, og på startlisten er det nå fort mulig at Unge Bøen's navn kan komme. På lørdag fikk jeg nemlig tilbud om å kjøre dette rittet for Grenland.

Til RGP kommer lag som Team Sparebanken Vest, Team Maxbo Bianchi, Designa Køkken, og ikke minst Unibet.com. Unibet.com er ett meget godt lag, som faktisk har kjørt de aller fleste av vårklassikerne i Belgia/Nederland(Amstel GR, Fleche Wallonne, Paris Roubaix, Liege Bastogne Liege, osv).

Starten av denne uken går dermed med på å bestemme seg om dette er aktuelt eller ikke. Plussene kan være ganske mange, men spørsmålet er bare om jeg tør. Tør å sitte i ett felt med over 150 mann, både helproffer og halvproffer. Alt heller nok over på at jeg har lyst, så det hadde vært gøy med en stor gjeng fra Fart OK i siste bakkene opp mot Sundvollen på fredag kveld:)

Løypetrasee:
Onsdag: Beitostølen - Beitostølen (163 km)
Torsdag: Fagernes - Hønefoss (170 km)
Fredag: Hønefoss - Sundvollen (162 km - Kongeetappen)
Lørdag: Hønefoss - Hønefoss (161 km)
Søndag: Hønefoss - Hønefoss (160 km)
(Klikk på km-antallet for å få frem løypeprofilene)

mandag, mai 29, 2006

Den store fremgangen!!

Det er egentlig litt rart å tenke på. For en måned siden løp jeg Tiomila, og var orienteringsløper. Uka etter fullførte jeg ett av tre ritt i NC i sykling. Denne helga har jeg på ny vært syklist, og utfordra fjellene og ikke minst alt regnet i Bergen. Det var nemlig en meget fuktig affære å være syklist i helga, med regnet lavende ned, nærmest fra start til mål både lørdag og søndag.

Uansett, fredag satte vi kursen i bil på morran. Fredag ettermiddag var det klart for tempo, eller, nærmere sagt bakketempo. 1,9 km bakke, med 10% stigning i snitt var virkelig noe å bite. Jeg ler ikke lenger av syklistene som ikke henger med i bakkene i Pro Tour lenger, det er ihvertfall helt sikkert. Vinner Gunnar Eidsheim brukte nå ihvertfall 6.14 min, mens jeg kjørte inn på en ganske bra 29.plass på 7.18 min. Ganske langt bak på 7 minutter sykling, men de aller fleste som var foran trener ukentlig i denne bakken, og med noen intervaller og utprøving av bakken er jeg sikker på at vi kan skrape av litt på tiden min også.

På lørdag var det klart for kongeetappen. 5 fjell skulle passeres i løpet av 160 km. Åpnet veldig forsiktig, da de første 4 milene var ganske flate for å komme seg frem til det første fjellet, Gullbotn. Satt langt bak i feltet på 75 mann når bakken begynte, og fant meg min egen rytme, og kjørte meg enkelt oppover i feltet. Når jeg var oppe som rundt 20 mann var jeg fornøyd nok, og la meg bare inn i køen. På toppen hadde feltet sprukket, men de aller fleste kom med takket være utforkjøringen på baksiden.

I det andre fjellet som ikke var så langt, var det to ryttere som stakk i brudd. Jeg fikk beskjed på intercom'en at jeg måtte være med der. To sekunder senere, reiste jeg meg i bukken og dro til. På toppen var jeg allikevel kjørt inn, og vel så det. Så fulgte ett veldig langt stykke med ganske flatt før nok ett brudd kom avgårde. Der satt det fire mann, inkludert både nummer 1 og nummer 2 (2 mann fra Team Sparebanken Vest) fra bakketempoen dagen før. Dermed så tok Team Grenland Elite ansvar, og kjørte i front med tre mann, inkludert undertegnede. Det var en jobb som tok på, og vi var kanskje 50 meter fra de da vi ga fra oss initiativet i gruppa igjen. Det benyttet dog de to Sparebanken-rytteren godt, og stakk ifra igjen. Etter det så vi de aldri mer.

Opp på Fanafjellet (der vi kjørte bakketempoen) første gang av tre var jeg helt skutt. Ca 30 mann satt i hovedfeltet over, mens jeg passerte ca 15 sekunder bak. I utforkjøringa etterpå var jeg endel nervøs. Ikke er jeg den beste utforkjøreren i feltet, men det regnet i tillegg. Vel, kom meg opp og ble kommandert frem igjen. Her måtte det vist kjøres:) Inn i Fanafjellet for andre gang gikk det mye bedre. Beina hadde begynt å løsne, og jeg satt faktisk først i hovedfeltet de siste 500 meterene og sikret meg klatrepoeng(penger) som 3.plass over totalt.

På flatene før den siste bakken satt jeg og sparte beina før den siste gangen opp Fanafjellet, og det tror jeg de aller fleste i feltet gjorde. Kun 25 mann i hovedfeltet var tegnet på at det var en hard dag jeg var i ferd med å overleve. Den siste bakken var grusom. Det var kjemping fra første tråkk, men jeg kom meg opp ca midt i hovedfeltet, og fikk en ekstremt bra 15.plass. Ikke nok med det, men Team Grenland Elite fikk også de to kapteinene sine inn på henholdsvis 7 (Morten Simonsen) og 10 plass (Thomas Andersen) også. Lykkelig!!

Søndagen startet dermed med at jeg var nummer 16 sammenlagt. Hadde dog noen ekstremt tunge bein. Med 4 ritt på 4 dager var jeg ikke helt i slag for en femte dag. Etter 6x16km var det derfor helt slutt, og jeg måtte kjøre de 2 siste rundene alene. Dermed tapte jeg over 20 minutter til teten inn, og rasa ned i sammendraget.

Alt i alt en utrolig positiv helg, med både gode og vonde bein. Dette lover ihvertfall bedre enn det gjorde etter NC i Østfold.

Resultater

3.plass på Askerrunden

På torsdag stilte vi friske og raske opp i Asker, klare for 70 km turritt. 3 flotte Fart OK-drakter på startstrek, gjorde sitt til at det var en del ranking-poeng å kjempe om, og jeg bestemte meg kjapt for at "her er det bare å kjøre ifra i starten, for å få luke". Er ikke verdens beste spurter på sykkelen, derfor denne offensive taktikken.

Rittet gikk helt greit. Var sliten etter k-rittet på onsdagen, og beina kom ikke i gang før etter en 3-4 mil. Opp lierbakkene ca 2 mil før mål, var jeg ganske aktiv, og mot slutten av bakken prøvde jeg å stikke i fra. Fikk ikke gå, men viste det var mulighet for å stikke igjen. På vei mot Asker, stakk jeg 2 ganger til, men fikk ikke gå noen gang. Hver gang var det en eller fler fra BOC som la seg foran og begynte å taue inn.

Mot slutten var jeg klar over at dette kom til å bli en spurt, og la meg langt frem i feltet, men begynte spurten 1 sekund for sent. Dermed var det 2 stk som var i gang før meg, og de tok jeg ikke igjen.

Resultater:
1. Amund Riiser, Follo SK, 1.48 t.
2. Kim Hansen, Nesodden SK, 1.48 t.
3. Unge Bøen, Fart OK, 1.48 t.
27. Morten Christophersen, Fart OK, 2.01 t.
35. Thomas Furuheim, Fart OK, 2.10 t.

onsdag, mai 24, 2006

Den harde uka i gang..

Denne uka er planlagt til å bli en slags forberedelsesuke til hva som komme kan. Som norsk syklist har jeg veldig lyst til å kjøre Ringerike Grand Prix, Norges eneste UCI-ritt. 5 dagers etapperitt, med alle de beste norske lagene, samt en del veldig gode utenlandske lag. RGP foregår i midten av Juni, så tiden er knapp, men denne uken føler jeg er ganske viktig i forhold til å komme i bra slag til RGP. Jeg har ennå ikke fått klarsignal av klubben til å kjøre det, men jeg skal ihvertfall forberede meg helt frem som om jeg skal kjøre.

Det vil si at denne uka altså blir ganske hard. I går skulle jeg kjørt 4 mil karusellritt i Vestfold. Det ble utsatt, så da gikk det i vasken. I dag har jeg kjørt 5-mils karusellritt(resultater kommer her etterhvert) her hjemme i Porsgrunn. I morgen kjører jeg turrittet Askerrunden(7,5 mil), mens helga blir benyttet til å kjøre Norgescup i Bergen. Mye reising, og mye sykling, dvs at helsa må stå i stil. Prioritet med mye mat/drikke og søvn er allerede i gang, og jeg satser på at dette går bra, og at ikke minst været holder seg på vår side. Blir været som det har vært de siste ukene, blir det mye frysing på sykkelsete, og det er ikke positivt.
Dagens karusellritt her i Porsgrunn var ekstremt kupert. Det er noen sugende bakker fra Svanvik til Solum krk, og når arrangøren skal ha oss ned til Norsjø, og opp igjen, kan man godt si at syra blir sentral. Rittet gikk bra for min del, jeg var den som satt med Grenland SK's stjernerytter Thomas Andersen lengst, og holdt unna for de som jaga bak når jeg måtte slippe. Dermed en meget bra 2.plass, og den harde uka er dermed i gang:)

Resultater k-ritt, Solum kirke:
1. Thomas Andersen, GSK, 1.34 t.
2. Unge Bøen, GSK/Fart OK, +1.32 min
3. Lars Gunnarsli, GSK, +2.20 min
4. Håkon Renskou, GSK, +2.21 min
5. Jon K. Gautefall, Kragerø SK, +2.23 min
31.Thomas Furuheim, Fart OK, +11.21 min

mandag, mai 22, 2006

Tøffere i huet - tøffere i beina?!

Blir man tøffere i beina, om man er steinhard med seg selv psykisk? Starten på sesongen har vært tung psykisk, men på lørdag dro jeg en kjapp tur til Sandefjord. Tok toget til Drammen, og ble plukket opp av Tore "Kongen av Drammen" Hansen og satt på med han ned til godværet. Sandefjord var nemlig badet i sol, selv om resten av landet var badet i regn. Utrolig digg å ha litt flaks med været for en gangs skyld også asså:) Egentlig skulle vi være 3 Fart-ryttere i dagens felt, noe som ville vært ny rekord her i sør, men "chicken-Saga" og "chicken-Furu" feiga ut, og får stå i skammekroken resten av uka!

Vel, det var Spenst Tour som stod på programmet denne lørdagen. 110 km i halvkupert vestfoldterreng skulle nå passe meg godt.

Den første timen ble egentlig kjørt ganske rolig. Sånn halvhardt av og til men ikke noe å få syre av ihvertfall. Syre, derimot hadde jeg ganske mye av etter en times kjøring og vi nærmet oss Svarstad. Da kom vi nemlig avgårde 7 mann, og opparbeidet oss en fin luke med fin kjedekjøring. I Svarstad tok vi igjen en mann(Geir Bisgård, CK Sør) som hadde liggi i brudd siden 5 km-merket, og vi var nå 8 mann foran.

Etter Svartstad kommer den verste bakken på hele løypa. 100m stigning ganske kjapt. Ikke sånn ekstremt, men det kan gjøre vondt om man har kjørt for hardt tidligere. Heldigvis hang jeg med over, dvs det gjorde alle sammen. Så fulgte ett langt stykke med ganske kjedelige veier, og ingen ting skjedde i feltet vårt. I Andebu kom en ny bakke, og det blir kjørt hardt. 3 stykker kommer avgårde, mens jeg og en til blir liggende 50 meter bak. Der blir vi liggende i sikkert en mil, før lufta går ut av oss, og de tre i front får utøket avstanden.

Ruller i mål, god og sliten etter 2 timer og 52 minutter. Nesten 2 minutter bak de tre i front, som kjørte bra på slutten også. Allikevel var dette ett meget positivt ritt for mitt vedkommende. Etter forrige helg med NC, har jeg lurt litt på om dette er rikitg allikevel. I dag, synes jeg at det virker bedre, og jeg har også psyken på min side, noe som jeg absolutt ikke hadde på NC. Det føles veldig tungt å vite at man har 3 mil igjen til mål, og man hele tiden må opp på "Syre-de-luxe"-nivå for å hente bruddforsøk. Det er en sinnsyk forskjell fra orienteringen. Det føles ihvertfall helt ekstremt ut. Forhåpentligvis kan jeg jobbe med psyken så det ikke blir noe problem neste gang jeg skal kjøre NC. Så får vi se om det hjelper i kjøre ritt:)

1.Alexander Kjær, Polar SK 2.50 t.
2.Jarle Fredriksen, BOC, 2.50 t.
3.Geir Bisgård, CK Sør, 2.50 t.
4.Linus Murphy, Polar SK, 2.52 t.
5.Unge Bøen, GSK/Fart OK, 2.52 t.

torsdag, mai 18, 2006

17 mai på vanlig vis

Etter at jeg flytta til Oslo for noen år siden nå, har jeg ennå tilgode å bli sett i byen med dress og falgg i hånden. De tidligere årene har jeg som regel lagt den lengste løpeturen i løpet av året til nettopp denne dagen, og også i år var det planen. Desverre våknet jeg opp til skikkelig drittvær, og planen om å sykle Nordmarka Rundt(170km), ble fort skrinlagt.

Istede ble det en kortere tur oppover Nittedalen, i tidvis oppholdsvær, men for det meste i godt regnvær:) Sammen med Bergen CK-syklist Joar Hansen ble det ihvertfall drøye 3 timer på sykkelsetet også i dag..

Jeg synes det er greit å få trent bra på 17 mai, fordi tjaset og maset rundt 17 mai, egentlig ikke fenger meg. Om mange år, når jeg forhåpentligvis har fått meg en liten familie sjæl, så kan jeg begynne å være med på feiringa igjen. Intill det blir ett faktum, skal jeg fortsette å trene bra på selveste 17.mai.

tirsdag, mai 16, 2006

Cycling with the Solberg-brothers

I går fikk jeg meg årets første ordentlige tur på mountain- bikesykkelen(mtb) for i år. Fikk meg nemlig en veldig fin tur sammen med Soberg-brothers. Dag har jeg jo sykla med i Nordmarka helt siden jeg flytta til Oslo for 3 år siden, mens Vidar som kjent flytta hit i fjor høst. Gutta har utstyret i orden for å si det sånn, så det blir alltid litt lekerykking, og herjing når vi er ute. I går gikk det til slutt ganske hardt utover Dag, da han flekka inn i bakhjulet mitt ned en bakke. Dermed stupa han ganske uelegant over på hofta, med sykkelen over seg. Heldigvis gikk det bra med han, men alle fikk seg en liten støkk, og tempoet roet seg ganske kraftig med en gang.

Turen gikk fra Sognsvann, forbi Bjørnholt og inn til Kikut. Fra Kikut sykla vi videre til Sørkedalen, og opp i Holmenkollen. Så var det bare å rulle hjem til Kringsjå etter litt over 2 timer på setet. Fin tur var det..

mandag, mai 15, 2006

2 brutt og en 54.plass

Helgas Norgescupritt gikk vel mer eller mindre rett i dass kan man si. Å bryte to ritt til var ikke akkurat forventa, men en helt grei 54.plass på tempoen uten temposykkel eller noe annet tempoutstyr letta litt på humøret.

(Inn i bakken: Bilde av ett samlet felt inn i bakke på den 2.runden. Unge Bøen i rosa langt ute til høyre)


Lørdags formiddag gikk gaterittet i Sarpsborg. 15 runder skulle kjøres, og planen var å ligge langt fremme for å unngå noe problemer i alle svingene. Det er rikitgnok lettere sagt enn gjort, og de to første rundene satt jeg nok mer bak på halen enn foran midten. Ut på tredje runden støtet jeg meg opp i feltet. Og lå der fremme de neste rundene. I en sving inn mot mål på den 5 runden var jeg 99% sikker på at jeg kom til å gå i bakken. Var til og med ute av pedalen med skoa. Heldigvis klarte jeg å holde sykkelen på hjula, men akkurat da ble jeg så shaky at jeg bestemte meg for at dette var ikke noe gøy. Underveis var det også 2 ryttere som smalt i møtende biler og knakk kravebein. Det var helt horribelt med tanke på sikkerheten, og jeg er ikke overbevist om at dette er min type idrett akkurat nå.

Lørdagsettermiddagen var det klart for tempo. 10 km ganske flatt frem og tilbake langs motoveien inn mot Sarpsborg. Jeg har verken temposykkel, tempodrakt eller tempohjelm, så jeg viste at det ikke var noen topptid som kom til å komme fra meg. Kjørte inn på 14,37 min og en helt grei 54.plass. 1.30 min opp til vinneren er egentlig ikke avskrekkende, samtidig som det er ett stykke. Men det kan vi gjøre noe med:)

Søndagens fellesstart over 8 runder av 22 km ble en ganske kjedelig affære i starten. Min jobb for laget var å prøve å komme seg med i noen brudd. De to første rundene ble det støta en god del, men jeg kom ikke med i noe brudd. Satt meg derfor greit inn i feltet. Midt i den 4 runden satt jeg ganske langt bak ned en bakke i det en av våre kapteiner(Thomas Andersen) pungterte. Jeg bestemte meg med en gang å vente på han, så kunne jeg yte litt hjelperyttertakter, sitede for i sitte å rulle med feltet. Vel, Thomas fikk nytt hjul og jeg begynte å kjøre hardt. "Typisk at vi mista klynga her hvor det var så jækla tung motvind da", var jo min første tanke. Etter noen minutter med hard tauing kom servicebilen opp og la seg foran så vi fikk bilpes. Jeg hadde derimot fått i meg nok syre og ble helt enkelt kjørt ifra av Thomas og bilen. Heldigvis kom Thomas seg opp igjen til feltet, mens jeg gav meg.

fredag, mai 12, 2006

Klart for Norgescup

Når godværet virkelig er over oss her i Oslo, har jeg endelig bestemt meg for å bruke helga til noe fornuftig også. Helga skal nemlig brukes fullt og helt til å gjøre årsdebut i Norgescupen. Fredrikstad og Sarpsborg er nemlig verter for årets andre NC-helg, hvor gateritt, tempo og fellesstart står på programmet.

Jeg tror vi er 7 ryttere fra Grenland SK som stiller opp, med håp om gode resultater. Til forskjell fra første NC-runden i år så stiller også de to norske continental-lagene(Sparebanken Vest og Maxbo Bianchi) med sterke lag. Derfor ser jeg for meg at man kan få en tøff oppgave om man skal være med på det som skjer.

Målene mine blir hovedsaklig å få nye erfaringer og å bli tøffere når jeg sitter i store felt(over 100 mann påmeldt i Menn senior). Forhåpentligvis så kan jeg prøve å være med i noen brudd på søndagen, mens gaterittet på lørdagen stort sett bare blir en kamp om å overleve. Tempoen blir det bare å rulle igjennom.

torsdag, mai 11, 2006

H****** i Danmark

I helga var jeg en tur i Danmark faktisk. Ble oppringt av lederen for Team Grenland Elite, som lurte på om jeg ville være med å sykle Dansk Cup lørdag og søndag. Dum som jeg var så takket jeg kjapt ja etter onsdagens k-ritt som jo gikk ganske bra.

Vel, det skulle vise seg å være noe ganske så annerledes, ja faktisk bort i mot helt motsatt av k-ritt. Ikke det at det ikke går fort på k-ritta, men i Danmark så har de den ekle sidevinden som ødela absolutt alt på lørdagen. Ble hekta av allerede etter 3 av 17 mil. Og da ble det jaggu tungt å sykle mesteparten alene etter det for å si det sånn. Endte med at jeg hoppa av etter 11 mil og la meg i senga helt utkjørt.

Søndag gikk det litt bedre. Litt bakker og mindre strekker med sidevind gjorde at Grenland ble sittende å styre hovedfeltet bitvis. Vi fikk med en mann i det avgjørende bruddet, og jeg ble sittende som topp 5 i hovedfeltet for å gå etter de som skulle tette lukene frem. Helt rått! Ble dog kjørt av etterhvert her også. Nærmere bestemt etter 8 mil. Da rulla jeg ett par mil til, før det var kroken på døra for den dagen.

Ble stående å snakke litt med en danske etter rittet som var helt ferdig etter rittet han også. Han synes det var meget kupert denne dagen...
Se bilde for bevis på at det var bratt. "Hele" 2-3% stigning.

Nesten seier på k-ritt

Onsdag 3.mai stilte jeg opp i årets første k-ritt i Grenland, i Fart-drakta selvsagt, med anbisjoner om å få en bra gjennomkjøring til kommende sykkelritt.

Det ble en hard kamp mot syra og de andre store stjernene. Thomas Andersen er som vanlig med i disse rittene, og kjører råsterkt. Med i "tetgruppa" var også Pedalsmurf Gisle Johnsen, Iron Cowboyene Tom Immerstein, Espen Ødegaarden og Simon Haugen, Håkon Renskoug fra GSK og en kæll fra Skarphedin.

I den siste bakken(se bilde) ble det en liten velt, og fire ryttere kom løs. Jeg satt stort sett som nummer en eller to bortover flata mot mål, og viste at jeg ikke hadde sjans i en kortspurt. 400m før mål la jeg meg ut til venstre i veien, og ventet på at han som satt først(Thomas A) skulle kikke bakover. I det han hadde snudd seg og kikka fremover igjen dro jeg til med en langspurt.

Desverre holdt det ikke. Thomas kom opp og forbi meg igjen 20 meter før mål, mens jeg akkurat klarte å stupe meg inn til en andreplass. Simon var på vei opp på siden, mens Espen virket som om han var mer enn nok fornøyd med å ha kommet seg opp den siste bakken:)

Til slutt må jeg bare si at Pedalsmurfene imponerer noe sykt! Er sikkert over 10 heiasmurfer som står i bakkane og heier på alle. Gøy:)
Se forøvrig hovedtittelen for link til resultater fra k-ritta!

Rekorden er satt!!

Dette er en kopi av historien jeg la ut på www.ungeboeen.com for 2 år siden:

Rekorden er satt!

Da var det over. Rekordforsøket opp Ulvskollen er overstått, og takk å lov for det. Det var nemlig ikke bare bare å løpe opp å ned Ulvskollen 20 ganger, men nå har jeg ihvertfall bevist at utholdenheten, psyken og viljen er der. Nå er det på tide å skrive noen ord om forsøket, siden det virker som om det er noen som lurer på hvordan det hele gikk for seg.

Lørdag morgen, nærmere sagt 08.00 stod jeg opp hjemme på Brattås. Da var det på tide å spise et par runder med havregrøt før det var på tide å sette seg i bilen med kurs for Ulvskollen. Hadde aldri vært oppe på toppen før jeg nå skulle opp 20 ganger. Hvis det gikk altså.

På plass på Valebøveien(der løypa starter), møtte jeg Onkel Knut(Mathisen) og POL'ern Pål Kittilsen. De skulle være med på turen i starten. Siden jeg ikke hadde vært på toppen før så hadde jeg kvelden før fått med meg Onkel, slik at han kunne vise veien opp. Et par minutter over 09.00 startet endelig rekordforsøket. Første 7 minuttene av bakken er meget lettløpt med kun ørlite stigning, og fin sti. Derfra og opp var det stort sett bare svaberg, og sti med store steiner. Ganske ekkelt å løpe på i starten, men det gikk bedre og bedre, jo mer jeg ble vant til det.

De første tre rundene gikk i følge med Pål Kittilsen, mens på den 4 og den 5 runden ble jeg løpende alene, med kun mine egne bein og musikk å tenke på. I løpet av disse to rundene satte jeg også den raskeste rundetiden med 38.29. Nesten 30 minutter fortere enn den tregeste runden, 13 runder senere.

På den 8 runden fikk jeg min aller største psykiske downperiode. På hele turen ned så var det skikkelig vondt å løpe, lårene værket, og hodet klarte ikke å tenke lenger enn øra rakk. Jeg løp og var faktisk på gråten hele veien. Men etter den runden fikk jeg lagt meg litt nedpå, og spist litt ordentlig mat, og dermed så var jeg forholdsvis fin og pigg igjen, og var aldri så langt nede igjen som jeg var etter den 8.runden.

Etter 13 runder var det klart for mørkets frembrudd. Det innebar at jeg måtte på med lykt. Fra og med denne runden ble det også klart at hvis jeg klarte 17 runder før jeg la meg, da ville det mest sannsynlig gå. Dermed så var det bare å pushe og pushe og pushe og pushe. 17 runder SKULLE jeg ha. På den 17 runden gikk forresten også lyset på lykta, og de siste 15 minuttene ble gått i lyset fra pennlampa jeg hadde med i reserve.

Rundetider:

























































































































































 Runde  Tid opp  Tid ned  Rundetid  Ut/Inn
1. 25.15 min 17.02 min 42.17 min 09.02-09.44
2. 24.13 min 16.38 min 40.51 min 09.45-10.25
3. 24.14 min 17.17 min 41.31 min 10.27-11.09
4. 24.30 min 13.59 min 38.29 min 11.14-11.53
5. 25.59 min 15.03 min 41.02 min 11.55-12.36
6. 23.41 min 16.26 min 40.07 min 12.38-13.18
7. 24.16 min 15.31 min 39.47 min 13.24-14.04
8. 25.01 min 15.31 min 40.32 min 14.10-14.50
9. 29.05 min 17.48 min 46.53 min 15.17-16.04
10. 26.58 min 16.51 min 43.49 min 16.13-16.57
11. 25.45 min 18.24 min 44.09 min 18.00-18.44
12. 27.02 min 16.35 min 43.37 min 18.45-19.29
13. 26.22 min 19.41 min 46.04 min 19.40-20.26
14. 27.40 min 19.12 min 46.52 min 20.37-21.24
15. 27.43 min 22.11 min 49.54 min 21.34-22.23
16. 26.04 min 19.07 min 45.11 min 22.30-23.15
17. 34.14 min 33.14 min 67.28 min 23.32-00.39
18. 30.43 min 18.58 min 49.41 min 05.58-06.47
19. 29.52 min 20.36 min 50.28 min 06.52-07.42
20. 29.53 min 25.29 min 55.22 min 07.51-08.46



Da runden var over var det altså klart for senga, eller teltet, som det også ble kalt. Skiftet fort til tørre klær, og la meg under dyna. Så skjedde det mest pussige jeg var borti under hele turen. Jeg merka plutselig at jeg begynte å skjelve. Hvis det kan kalles skjelving da. Jeg lå faktisk å rista, av utmattelse regner jeg med. Lite krefter igjen til å holde varmen sa mamma, og dermed så hoppa jeg inn i noe ullundertøy, samt en ekstra sovepose, og vips så lå jeg og sov.

Klokka 05.45 var det på tide å stå opp igjen. Det var fortsatt mørkt ute, så lykta måtte på igjen før det var dags for å legge ut på runde 18. Bare 2 runder gjennsto etter dette. Nå måtte det gå!

Vel nede på runde 18, var første målet nådd. Ex. rekordinnehaver Tore Hansen's rekord var nådd. Nå gjennsto 1 runde før Hjelmeset's rekord var tangert. Slik gikk tankene i hodet støtt og ofte på de siste rundene. Og etter 19 runder var det plutselig et lys som gikk opp. 1 runde igjen, 1 time og 10 minutter igjen. Fy faen dette går rett i boks. En enorm lettelse brer seg i kroppen, og følelesen av at kreftene kommer tilbake er der. Nå er det jo bare gøy å gå opp her. Nå kan jeg til og med snakke om mitt livs verste møte med den berømte veggen.

Vel nede var det en sliten kar fra Brattås som stod klokka 08.46 denne søndag morgenen.

I etterkant
Nå, godt over 1 døgn etter løpinga/gåinga er beina, kroppen og hodet mye mye bedre enn det den var for 1 døgn siden. Trodde aldri at jeg skulle hente meg såpass fort. Nå føler jeg det bare er baksiden av knærne, samt stølheten på forsiden av lårene som sitter igjen. Men allikavel, det kan nok ta en del dager før beina vil løpe igjen. Det var et helvete fra B til Å som det står på forsiden. Meninga med det er bare at det var enkelt i starten, og det kan man se på rundetidene, men løpet starter ikke på en måte før etter runde 6. For rundene i starten er bare barnemat.

Konklusjonen blir at dette var ikke så veldig gøy. Ihvertfall ikke her å nå. Nærmere et sant helvete som jeg ikke unner min verste nabo engang. Men om et par dager så er kanskje tankene motsatt.

Til slutt vil jeg bare få si Ti-tusen takk til alle som var å heiet og backet meg opp.
Takk til Pål (x6), Pappa (x6), Knut (x3), Mamma (x3), Magne (x2), Bjørn Tore (x2), Thore (x2), Hans (x2), Tom (x2) og Raggen (x1) for at de var med meg opp, enten som hare, eller som motivator!