Dette er en kopi av historien jeg la ut på www.ungeboeen.com for 2 år siden:
Rekorden er satt!
Da var det over. Rekordforsøket opp Ulvskollen er overstått, og takk å lov for det. Det var nemlig ikke bare bare å løpe opp å ned Ulvskollen 20 ganger, men nå har jeg ihvertfall bevist at utholdenheten, psyken og viljen er der. Nå er det på tide å skrive noen ord om forsøket, siden det virker som om det er noen som lurer på hvordan det hele gikk for seg.
Lørdag morgen, nærmere sagt 08.00 stod jeg opp hjemme på Brattås. Da var det på tide å spise et par runder med havregrøt før det var på tide å sette seg i bilen med kurs for Ulvskollen. Hadde aldri vært oppe på toppen før jeg nå skulle opp 20 ganger. Hvis det gikk altså.
På plass på Valebøveien(der løypa starter), møtte jeg Onkel Knut(Mathisen) og POL'ern Pål Kittilsen. De skulle være med på turen i starten. Siden jeg ikke hadde vært på toppen før så hadde jeg kvelden før fått med meg Onkel, slik at han kunne vise veien opp. Et par minutter over 09.00 startet endelig rekordforsøket. Første 7 minuttene av bakken er meget lettløpt med kun ørlite stigning, og fin sti. Derfra og opp var det stort sett bare svaberg, og sti med store steiner. Ganske ekkelt å løpe på i starten, men det gikk bedre og bedre, jo mer jeg ble vant til det.
De første tre rundene gikk i følge med Pål Kittilsen, mens på den 4 og den 5 runden ble jeg løpende alene, med kun mine egne bein og musikk å tenke på. I løpet av disse to rundene satte jeg også den raskeste rundetiden med 38.29. Nesten 30 minutter fortere enn den tregeste runden, 13 runder senere.
På den 8 runden fikk jeg min aller største psykiske downperiode. På hele turen ned så var det skikkelig vondt å løpe, lårene værket, og hodet klarte ikke å tenke lenger enn øra rakk. Jeg løp og var faktisk på gråten hele veien. Men etter den runden fikk jeg lagt meg litt nedpå, og spist litt ordentlig mat, og dermed så var jeg forholdsvis fin og pigg igjen, og var aldri så langt nede igjen som jeg var etter den 8.runden.
Etter 13 runder var det klart for mørkets frembrudd. Det innebar at jeg måtte på med lykt. Fra og med denne runden ble det også klart at hvis jeg klarte 17 runder før jeg la meg, da ville det mest sannsynlig gå. Dermed så var det bare å pushe og pushe og pushe og pushe. 17 runder SKULLE jeg ha. På den 17 runden gikk forresten også lyset på lykta, og de siste 15 minuttene ble gått i lyset fra pennlampa jeg hadde med i reserve.
Rundetider:
Runde  | Tid opp  | Tid ned  | Rundetid  |
Ut/Inn |
1. |
25.15 min |
17.02 min |
42.17 min |
09.02-09.44 |
2. |
24.13 min |
16.38 min |
40.51 min |
09.45-10.25 |
3. |
24.14 min |
17.17 min |
41.31 min |
10.27-11.09 |
4. |
24.30 min |
13.59 min |
38.29 min |
11.14-11.53 |
5. |
25.59 min |
15.03 min |
41.02 min |
11.55-12.36 |
6. |
23.41 min |
16.26 min |
40.07 min |
12.38-13.18 |
7. |
24.16 min |
15.31 min |
39.47 min |
13.24-14.04 |
8. |
25.01 min |
15.31 min |
40.32 min |
14.10-14.50 |
9. |
29.05 min |
17.48 min |
46.53 min |
15.17-16.04 |
10. |
26.58 min |
16.51 min |
43.49 min |
16.13-16.57 |
11. |
25.45 min |
18.24 min |
44.09 min |
18.00-18.44 |
12. |
27.02 min |
16.35 min |
43.37 min |
18.45-19.29 |
13. |
26.22 min |
19.41 min |
46.04 min |
19.40-20.26 |
14. |
27.40 min |
19.12 min |
46.52 min |
20.37-21.24 |
15. |
27.43 min |
22.11 min |
49.54 min |
21.34-22.23 |
16. |
26.04 min |
19.07 min |
45.11 min |
22.30-23.15 |
17. |
34.14 min |
33.14 min |
67.28 min |
23.32-00.39 |
18. |
30.43 min |
18.58 min |
49.41 min |
05.58-06.47 |
19. |
29.52 min |
20.36 min |
50.28 min |
06.52-07.42 |
20. |
29.53 min |
25.29 min |
55.22 min |
07.51-08.46 |
|
Da runden var over var det altså klart for senga, eller teltet, som det også ble kalt. Skiftet fort til tørre klær, og la meg under dyna. Så skjedde det mest pussige jeg var borti under hele turen. Jeg merka plutselig at jeg begynte å skjelve. Hvis det kan kalles skjelving da. Jeg lå faktisk å rista, av utmattelse regner jeg med. Lite krefter igjen til å holde varmen sa mamma, og dermed så hoppa jeg inn i noe ullundertøy, samt en ekstra sovepose, og vips så lå jeg og sov.
Klokka 05.45 var det på tide å stå opp igjen. Det var fortsatt mørkt ute, så lykta måtte på igjen før det var dags for å legge ut på runde 18. Bare 2 runder gjennsto etter dette. Nå måtte det gå!
Vel nede på runde 18, var første målet nådd. Ex. rekordinnehaver Tore Hansen's rekord var nådd. Nå gjennsto 1 runde før Hjelmeset's rekord var tangert. Slik gikk tankene i hodet støtt og ofte på de siste rundene. Og etter 19 runder var det plutselig et lys som gikk opp. 1 runde igjen, 1 time og 10 minutter igjen. Fy faen dette går rett i boks. En enorm lettelse brer seg i kroppen, og følelesen av at kreftene kommer tilbake er der. Nå er det jo bare gøy å gå opp her. Nå kan jeg til og med snakke om mitt livs verste møte med den berømte veggen.
Vel nede var det en sliten kar fra Brattås som stod klokka 08.46 denne søndag morgenen.
I etterkant
Nå, godt over 1 døgn etter løpinga/gåinga er beina, kroppen og hodet mye mye bedre enn det den var for 1 døgn siden. Trodde aldri at jeg skulle hente meg såpass fort. Nå føler jeg det bare er baksiden av knærne, samt stølheten på forsiden av lårene som sitter igjen. Men allikavel, det kan nok ta en del dager før beina vil løpe igjen. Det var et helvete fra B til Å som det står på forsiden. Meninga med det er bare at det var enkelt i starten, og det kan man se på rundetidene, men løpet starter ikke på en måte før etter runde 6. For rundene i starten er bare barnemat.
Konklusjonen blir at dette var ikke så veldig gøy. Ihvertfall ikke her å nå. Nærmere et sant helvete som jeg ikke unner min verste nabo engang. Men om et par dager så er kanskje tankene motsatt.
Til slutt vil jeg bare få si Ti-tusen takk til alle som var å heiet og backet meg opp.
Takk til Pål (x6), Pappa (x6), Knut (x3), Mamma (x3), Magne (x2), Bjørn Tore (x2), Thore (x2), Hans (x2), Tom (x2) og Raggen (x1) for at de var med meg opp, enten som hare, eller som motivator!